Pyntelinje

Da skal jeg endelig fortelle historien om da Lykke Sofia kom til verden den 11.september(ja jeg vet, lett dato å huske..:p).. har tidligere skrevet fødselshistorien om da Alexandra Isabella kom.. den kan du lese her.<--

 

Datoen er 08.september, dagen er torsdag og jeg er hos jordmor og blir strippet(det kan du lese om her. <--) Får altså jevnlige kynnere utover dagen.... fortsetter på fredagen... og lørdagen... iløpet av disse dagene tror jeg slimproppen gikk litt og litt.. kom i allefall litt blod og stuff..ikke noe som så ut som en propp akkurat.. hehe..( sorry for the dirty details) .. 

 

Anyway lørdagen 10.september merker jeg at takene/kynnerne er blitt mye vondere... Hadde vel mer eller mindre bestemt meg for at jeg skulle bli hjemme så lenge som jeg klarte.. samtidig som jeg var litt engstelig for at ting skulle gå veldig fort..hehe..  så jeg syssler mye hjemme.. og prøver å få dagen til å gå..Tenker at om det skulle bli fødsel, så vil jeg ta noen ordentlige bilder av magen.. før den plutselig er borte.. så går i dusjen, bruker god tid på å ordne meg.. og "tvinger" Joachim til å ta noen bilder av meg ute.. Bildene ble ganske fine med tanke på at jeg måtte puste meg gjennom noen kynnere innimellom ;) 

 


---> Her kan dere se flere bilder.

 

Er veldig glad i dag, for at vi tok de bildene :) 

 

Ja... back to the story.. vi spiser god mat på kvelden som svigerfar har laget(han var på besøk da).. men kynnerne er blitt ganske intense, og varer nå ca. 1 minutt og det går ca. 5 minutter i mellom hver.. Tenker at det kan være greit å ringe føden, bare for å høre hva de tror .. Så ringte dit, og jormora sa jeg kunne komme innom for å få en sjekk visst jeg selv hadde lyst.. og jeg var såpass spennt at jeg ikke kunne takke nei til det ;) .. så vi dro avgårde til Stokmarknes sykehus(ca.30 minutters kjøring) jeg syns at kynnerne er veldig vonde.. men er livredd for at det er "falsk alarm" og at vi skal bli sendt hjem igjen... Men føler liksom at noe er igjerde!

 

kl. er 23.00 ca, når vi kommert til sykehuset.. Møter ei hyggelig og ganske ung jordmor.under 40 iallefall... blir først satt til CTG(cardiotokografi) hvor man måler barnets hjertefrekvens, og rieaktivitet. Ligger der i en halvtime..

 

 


Humøret er enda godt.. Imellom kynnerne vel og merke...

 

Etter å ha ligget i CTG, skal jordmora sjekke om jeg har noen cm-åpning.. Det var faktisk ganske vondt når hun "fikklet" inni der..  Når det er gjort, så sier jordmora at nei, her er det ingenting på gang.. fortsatt bare 2cm..(som jeg hadde allerede på torsdagen) altså ingen aktiv fødsel... Jeg blir så skuffa og lei meg...  

 

Vi snakker litt rundt det hele.. og hun sier at hun ikke aner når det blir fødsel.. å at det enda er lenge til termin..så kan jo hende jeg ikke føder før om en uke.. Jeg tenker.. hjelp!skal jeg virkelig gå å ha så her vondt i enda en uke til?!Kjenner jeg har mest lyst å bare gråte :(...  Joachim spør jordmora om hvordan jeg skal kunne kjenne når fødselen er i gang, når jeg har såå vondt nå.. da svarer jordmora at det merker jeg!Når riene kommer så vil hun kjenne det!!...følte meg litt som en stor pyse der jeg sto...

 

Jordmora sier jeg kan få sove en natt på sykehuset.. eller få med meg en stikkpille(vanlig smertestillende) og dra hjem å prøve å sove ..  Jeg så ikke heeelt vitsen i å ligge på sykehuset, letter å få sove i sin egen seng..  så vi går derifra skuffet å litt fortvilt...

 

På vei ned(føden ligger i 3etg)så må vi stoppe opp flere ganger, fordi jeg har så vondt.. står bare å holder fast i Joachim til det gir seg.. Så fant ut at jeg skulle gå på toalettet å ta stikkpillen jeg fikk, så kanskje den begynner å funke..så kan jeg gå rett i seng når jeg kommer hjem.. 

 

Da det var gjort, gikk vi ned til bilen.. og jeg er sååå usikker på om jeg skal dra hjem eller ikke.. for har så sinnsykt vondt!...vi kjører rundt på Stokmarknes, og jeg tror jeg sa sikkert 3 ganger.."nei nå kjører vi bare hjem"..og så får jeg en ny kynner også bare.. "nei, snu tilbake til sykehuset!!"..så etter mye om og men finner vi ut at vi skal kjøre tilbake til sykehuset...(stikkpilla hjelper INGENting)..

 

Da vi har parkert bilen og starter mot sykehuset oppdager vi at døren er låst..prøver å ringe på.. men ingen svar.. så vi måtte tussle bort til mottakelsen(der ambulansene kommer inn)... Nå syns jeg at kynnerne er så vonde at jeg gråter når de kommer... Nå er det bare ca 3min mellom hver kynner. 

 

Når vi endelig har kraumet oss opp på føden igjen, møter vi på jordmora.. kjenner jeg blir litt flau.. liksom "hei her er vi igjen"... men hun er grei å sier at vi bare skal bli, å at jeg kan sitte å vente en halvtime.. så skal hun sjekke om jeg har noe åpning.. visst jeg har det kan jeg få epidural.. ,om jeg ikke har det skulle jeg få morfin, så jeg kunne prøve å sove litt.. Blir litt skeptisk når hun nevner morfin, men får forklart at det ikke er skadelig for fostret.. eneste er at om jeg føder innen 4 timer vil barnet måtte få motgit.. men det gjør du neppe sier hun og smiler lurt..

 

Jeg og Joachim sitter inne på en fødestue(fullt overalt andre plasser) og jeg har så vondt hver gang jeg får sånne tak.. hjelper veldig å klipe Joachim i handa når de kommer... Han kommenterer at jeg blir usansynelig sterk når jeg har vondt..hehe.. Men når han får meg til å le så gjør alt bare ekstra vondt.. :P

 

En halvtime har gått.. nå er kl. ca.00.15...  Jordmora kommer for å sjekke cm.. kjenner jeg gruer meg til det, fordi det gjorde så vondt sist hun gjorde det.. og fordi jeg er redd for at det ikke har skjedd en damn shit...

 

"Åj "sier hun i det hun gjør undersøkelsen.. og smiler... "vent litt.. må bare være sikker".. jeg tenker hva er det hun styrer med nå?.. Jordmora" ja! du har 6 cm åpning!! Nå er det ikke lenge til babyen din kommer"...Klarer ikke helt huske hva jeg tenkte i det øyeblikket.. følte iallefall lettelse... jeg var ikke noe pyse likevel... jeg er jo i fødsel!! ....

 

Joachim holder rundt meg.. og sier "no kommer ho.. no kommer babyen vårres!!" Jeg tror ikke det klarte å gå helt opp for meg..tenkter litt negativt.. jaja, vi får no se på det liksom.. hehe..

 

Jeg spør jordmora om det er mulighet for å få epidural, for har så lyst å prøve det.. og hadde jo ganske vondt... Ja sier hun, men at hun må ringe anestesi legen, for han er hjemme... så det tar ca 15minutter før han kommer...

 

Før hun går for å ringe, gjør hun alt klart.. setter veneflon på meg, jeg får skifte til sykehustrøye osv...

 

Nå får jeg lov å bruke lystgassen.. så jeg puster i den hver gang jeg får en ri... ja en RIE.. ikke kynner ;) .. Hadde litt dårlig erfaring med lystgass, fordi jeg brukte det under forrige fødsel.. og da ble jeg bare kvalm og svimmel.. uten at det hjalp noe på smerten... Men WOW denne gangen funket det faktisk litt... hadde liksom noe å konsentrere meg om når riene kom... så holdt gassmasken i ene handa å Joachim i andre.. Når jordmora gikk ut, spurte jeg Joachim om han ville prøve å puste i den.. men han ville ikke..hehe..skjønner ikke hvorfor ;) 

 




Haha, litt rusa?

 

Jordmora kommer tilbake etter å ha ringt.. Legen er på vei..

 

Hun sier at hun vil sjekke åpningen min en gang til før anestesi legen kommer.. Og hun gjør det.. litt usikker på hva klokken er blitt nå.. 01.30 kanskje?!... "ÅJ.. du har full åpning.. 10cm!!.." også forklarer hun at det er kun vannblæra som holder babyen inne... og at hun skal ta vannet mitt, så kan jeg begynne å presse... å epiduralen må jeg bare glemme.. de vil ikke rekke å sette den.. og den vil iallefall ikke begynne å virke før babyen kommer... Jeg syns jo det var litt dumt, var jo litt redd for smertene.. men tenker.. jaja, har jo gjort det før.. så da klarer jeg det vel igjen....  hun tar vannet.. stikker en lang strikkepinne ting inn der, det gjør faktisk ikke noe vondt.. kjenner kun at vannet sildrer ut... varmt vann... Nesten så det er litt lindrende.. Hun kommenterer at vannet ser fint ut.. 

 

Jeg kjenner at hodet flytter seg lengre ned.. Har ikke akkurat trykke"trang" men får lov til å begynne å presse hver gang jeg får en rie... Får ikke lengre ha lystgassen til min fortvilelse..hehe..

 

Jeg holder Joachim i ene handa å en barnepleier i andre handa.. Barnepleieren trekker på en måte handa min..slik at jeg må bruke krefter på å trekke handa tilbake.. det tror jeg hjalp ganske bra når jeg skulle presse.. Jordmora sier hun ser masse hår!!Og tror hun spurte Joachim om han ville se.. han takket pent nei, noe han ikke gjorde forrige gang!!haha.. så han hadde fått streng beskjed om at han skulle holde seg langt unna det området denne gangen ;) Denne delen av fødselen er litt blurry... Barnepleieren sa noe sånnt som "herrgud så stille du e.. skulle ikke tru du hold på å føde..!!." så spurte hun Joachim om jeg alltid var slik, han bare "ja..hehe.."...

 

Tror jeg presset ca 5-6 ganger..før hun var ute... Og det gjorde vondt!hehe... men det sier vel seg selv?! ;) Ikke for å skremme noen... men en gang.. tror det var nest siste gang jeg presset, så sto hodet i åpningen... å FY FA** det var vondt.. da måtte jeg liksom ligge å vente på at jeg skulle få en ny ri, slik at jeg fikk presset henne ut..  Da ropte jeg noe sånn som " TA HO UT!!!!" hehe... var så redd for at jeg skulle revne oppover, om det er noen som skjønner hva jeg mener? men det gjorde jeg heldigvis ikke :) ... Neste rie kom, og svosjh sa det..02.15(!) er hun ute....

 

Syk følelse.. når hode kommer..så kjenner man bare den lille kroppen som kommer etter :P ... Så sinnsykt vondt.. men samtidig litt godt.. Endelig ferdig... hun gråter med en gang.. Joachim får klippe navlestrengen denne gangen også.. og jeg får henne rett oppå magen.. Joachim bøyer seg over oss.. holder på en måte rundt oss.. og gråter... vi er så stolte begge to... 

 


Mitt første møte med Lykke Sofia <3 Litt sliten men veldig stolt mamma... og litt skremt baby..hehe..

 

Jeg tenkte herregu for en liten bebis...

 

 
Lykke liten...  <3

 

Husker ikke helt rekkefølgen på ting, men Joachim å barnepleieren vasker henne tror jeg.. og veier å måler.. Hun var  2992g og 49cm...Så blir jeg sydd.. syns hun bruker alvorlig lang tid...å det gjorde vondt(i motsetning til sist gang).. Jeg spurte om det ble mange sting, så sa hun neida.. var ikke så stor rift.. men at hun sydde nån sting bare for at det skulle se pent ut.. var noen småe rifter her og der.. 

 

Så fikk jeg dusje..noe som var utrolig godt... var blod overalt... Joachim sa at når hun kom ut..så sto blodspruten... Aner ikke hvorfor egentlig.. men jordmora var full av blod, og gulvet også.. så litt skrekkfilm-aktig ut..hehe..

så får vi mat.. det var så godt med litt påfyll av energi..!

 





.. Det var veldig fullt på avdelingen akkurat da, så jeg ble liggende lenge på fødebenken før jeg fikk seng.. å det var vondt.. spesielt i ryggen.. den er jo stein hard.. :/ Men fikk seng etterhvert.. også fikk vi tre sove på tv-rommet...

 


"Yo mamma"...  Joachim som hadde kledd på henne.. han trodde lua skulle være sånn..tihih...



En sliten tobarns pappa.. sovnet tvert ;)



Jeg klarte ikke sove den natta, måtte bare ligge å se på den nye verdensborgeren... ufattelig at jeg plutselig hadde to døttre... 



Hun hadde lange negler da hun kom ut... et tegn på at hun var veldig klar for å komme :) 

 

På morgen ringte Joachim til farn sin.. som var hjemme med Alexandra.. å fortalte nyheten :).. Da Joachim fikk snakke med Alex og sa at lillesøster var født sa hun " Kordan går det me ho mamma? " ble helt rørt i mammahjertet når han fortalte meg det... hun er så omtenksom.. bare 5 år <3

 

Så kom de på besøk....

 


Første møtet med lillesøster <3 Tenk så mange minner de skal få sammen...



Tre generasjoner... Kry bestefar :) 



Min lille familie som jeg elsker så ubeskrivelig høyt... 



Stolt pappa...

 

Må bare få si at Joachim var en helt fantastisk støtte under fødselen.. man tenker kanskje, at hva kan egentlig mannen gjøre?!.. men hadde vært helt forferdelig om han ikke var der.. bare det å ha han der gjorde alt så mye tryggere.. å holde i handa hannes, å vite at vi var sammen om dette...  Elsker deg Joachim !!! er så gla for at akkurat HAN er pappa til mine barn... kunne ikke fått bedre.. !

 

Da Alexandra ble født hadde han aldri holdt i en baby før... og siden den dagen har han tatt alt på strakearm..superdad!!!

 


Undrer over hvilken rar verden hun er kommet til...



Fikk sutta av meg, det var hun rimelig fornøyd med ;)



Det er virkelig et under å få barn... uten tvil!



Peace ;)



Stas å få stelle lillesøster..





aHHH..endelig hjemme! Hun fant seg fort til rette..

 

Var så utrolig godt å komme hjem.. selvom jeg bare var to dager på sykehuset...Dagen vi dro hjem var det sool og nydelig høstvær... Kom hjem til nyvasket hus.. alt var bare LYKKE ;)

 

Alt i alt var det en fin men intens fødsel.. den varte jo bare i litt over 2timer...Tenk nå er jeg tobarns mor... og 23 år.. hvem hadde trodd det ;) 

 

Meningen med livet er å få barn... uten tvil.. <3

 

 

    Postet: 25.10.2011     Tid: 23:28    Kategori: Svangerskap-snakk    Kommentarer: 12
Pyntelinje

Da er lillebaby sin del også oppi bagen... det vil si at jeg såogsi er ferdig! Litt godt å tenke på.. tilfelle vannet plutselig går ellernoe :) 

 

Men må si jeg har ikke pakket så mye med til lillebaby... 

 

1 sutt ( men vet ikke hvordan jeg skal gjøre med den, fordi kan jo liksom ikke koke den nå....)
€ Hentesett; 1 Ulljakke,1 par ull lester,1 ull lue, 1 bombulls lue,  2 par sokker, 1 langarmet hvit body, 2 stk strømpebukser, 1 kjole med truse
1 godt og mykt pledd 
1 fleece dress i tilfelle det skulle være veldig kaldt?! 

 






Alexandra Isabella i samme hentesettet , da vi tok henne med hjem fra sykehuset <3

 

Er det noe som mangler? Klærne er i str. 50.. om det skulle være for smått så kan Joachim ta med noe annet..så ikke noe krise !!:) Meeen da jeg var hos jordmora sa hun at hun ikke trodde at lillebaby kom til å bli noe større en storesøstra.. La oss håpe d ;) hun var 3680g og 52cm..  så hun var jo ikke akkurat liten ;) 

    Postet: 24.08.2011     Tid: 22:06    Kategori: Svangerskap-snakk    Kommentarer: 0
Pyntelinje

Den mye beryktede(i gravide-verden vel og merke)sykehusbagen begynner nå og ta form!Finaly..
 

Har jo ofret mange tanker på den bagen, og hva jeg skal putte oppi... og ikke minst NÅR jeg skulle gjøre det.. men nå føler jeg faktisk at det er på tide... Kan jo skje når som helst egentlig! Ser ikke for meg at jeg skal pakke noe bag når jeg har rier osv.. også er det litt godt å vite at man har gjort det, stress faktoren blir litt mindre da ;) 


Ting tar tid.. så har ikke fått puttet oppi lill-baby sine ting enda.. og muligens jeg mangler litt ting enda til meg selv.. men KOM GJERNE MED TIPS! hva jeg mangler og evt. hva jeg ikke behøver(har sikkert pakket med altfor masse?!)

 

 

Dette har jeg altså pakket til meg selv..hittil... 
(Det som er  merket med lilla er ting som nå ligger klart i bagen...)

 

Klær:

4 Singletter, som jeg tror kan være ganske greie å ha på under amming.
 



3 stk gode truser
2 amme-bh'er
4 par sokker (2 par tykke og 2 par tynne)
1 par ull amme innlegg 
 


1 joggebukse som er myk og ikke så tykk
1 svart tights til hjemreise
1 cardigan som er tynn og lang
1 hettejakke 



1 par slippers, eller adiletter som jeg kaller det ;)



Toalett saker:

 

Sminkeservietter
Shampo og Balsam
Lipsyl
Brystvorte krem
Dusjolje
Ansikts krem
Hudkrem til kroppen
Ammeinnlegg ( litt forskjellig.. prøve pakninger)
4 stk nattbind (de lilla) 
 


De hudkremene, den såpa og ammeinnleggene er slikt som jeg har fått oppi de gratise baby- pakkene.. Har så sinnsykt mange slike små kremer nå, så fant ut at de var geniale å ta med seg siden de ikke tar så mye plass :)


Dette skal også oppi toalett mappa:

€ Rouge, mascara og vippetang.. 

€ Tannbørst og tannkrem

 

Andre ting som skal oppi bagen når fødselen er begynt:

€ Baby Krøniken boka
€ Alle viktige papirer (helsekort osv. )
€ Kamera og mobiltlf med laddere
 


Ting jeg kanskje skal ta med.. men litt usikker:

€ Pastiller

€ Mat/drikke(energi drikk)

€ Do rull som er myk?

 


Så har jeg kjøpt en liten storesøster gave som jeg skal pakke inn å gi til Alexandra når hun kommer på sykehuset..
 



Frøkna samler nemlig på cupcake-lipglosser ;) .. skal legge med en liten sjokolade også.. å pakke det inn.. bare for å gi henne litt oppmerksomhet.. 

 

(Tror kanskje jeg må pakke en liten toalett mappe å ha på lur til henne også, tilfelle ting tar veldig lang tid, og hun må sove over hos noen.... )

 

Det var det jeg har pakket til MEG.. skal legge ut bilder av lillebaby sine ting i morgen...  Som sagt kom gjerne med TIPS! Vi bor ca 30 minutter fra sykehuset.. så er jo ikke krise om jeg mangler noe, da kan jo Joachim skaffe meg det :) 

    Postet: 24.08.2011     Tid: 00:12    Kategori: Svangerskap-snakk    Kommentarer: 5
Stikkord: sykehusbag fødebag
Pyntelinje

Skulle jo skrive om den i forrige innlegg, men det ble litt vel langt... så gjør et nytt forsøk ;) Er mye som er difust, og mye jeg ikke klarer å huske... men skal prøve så godt jeg kan! :)..

 

Året er 2006... måneden Juni... 5. dagen over termin og jeg var rimelig lei!.. ;) ...

 

Joachim var på jobb, jeg var hjemme hos mamma og de, hvor vi bodde på det tidspunktet. Jeg hadde ligget i senga så og si hele dagen, med ganske mye kynnere.. men det var ikke så ulikt andre dager...Kynnerne var ikke noe vondere en de pleide, ikke så veldig regelmessig heller.. men de kom ganske ofte.. Det begynte i 11-12 tiden på formidagen.. i 4 tiden kom Joachim hjem fra jobb.. og jeg fortalte han hvordan det hadde vært, men trodde jo ikke det var noe fødsel på gang... Hadde værken gått noe vann eller noenslag slim-propp... Men slik fortsatte det.. ble ikke mye værre eller mere regelmessig, men mamma mente det var noe som var i gang..å hun ringte til legen..

 

Jeg husker at jeg sa at neeei nå må du slutte, det er jo ikke noe fødsel.. så må jeg dra helt til Tromsø, for så å bli sendt hjem igjen... det gidder jeg ikke... Men mamma hørte ikke etter..hehe.. Å legene ville at jeg skulle komme inn på legekontoret, og de sendte ambulanse til meg..! Jeg bare halloooo, hva skal jeg med ambulanse?Har jo ikke vondt en gang... men måtte pent bare gjøre som jeg fikk beskjed om ;) Tror mamma pakket ned ting til meg(rimelig gira..hehe), mens hun ringte slekt å fortalte at ting var på gang.. jeg bare ristet på hodet :P... Tror kl. var blitt bortimot 10 på kvelden nå...

 

Joachim ble selvfølgelig med i ambulansen, så vi to satt bak... husker vi satt å lo... for hele situasjonen var så rar, følte meg så teit i den ambulanse senga når jeg ikke var "syk"... men men..  etter 15-20 min var vi framme på legekontoret, men husker ikke hva vi gjorde der.. men går ut i fra at det var en lege som sjekket om jeg hadde åpning eller noe slikt, vi fikk iallefall beskjed om at vi bare skulle dra rett til Tromsø på sykehuset... 

 

Da vi var fremme i Tromsø, og kommet oss inn på føden var kanskje kl nærmet seg midnatt... Da ble jeg satt til ctg måling...

 


På dette tidspunktet hadde jeg enda ikke fått ordenlig vondt, iallefall ikke noe å klage over...

 

Tror jeg satt med den greia ganske lenge... så ble jeg sjekket for å se om det var noe åpning, å da hadde jeg 4cm!altså fødselen var i gang....! :) Great tenkte jeg, dette har jo hittil vært så og si smertefritt... å kommer sikkert til å gå fort... :) Jeg fikk meg litt mat, men Joachim kunne ikke få.. husker jeg syns det var så teit.. han var jo også skikkelig sulten, å det var jo midt på natten.... men vi delte jo mine brødskiver da..

 


Denne lappen skrev jeg til Joachim( kanskje litt kronglete å vanskelig å forstå siden den er på dialekt..sorry..hehe)

 

Veeeel 10- timer etter at denne lappen ble skrevet kom prinsessa til verden... Skal prøve å oppsumere hva som skjedde på de 10timene.. hehe.. 

 

Vi fikk kommet inn på et kjempefint rom(sammenlignet med vanlige sykehusrom) Den hadde en dobbelseng(!) og badekar.. Så her skulle vi få slappe av til ting begynte å ta seg opp..  Jeg hadde nå begynt å få litt vondt, sterke menssmerter.. veldig sterke.. så skulle prøve å sitte litt i badekar, for å klare å slappe av... Husker Joachim sovnet av i senga mens jeg satt i badekarret, han var stakkars sliten allerede(han hadde jo vært på jobb hele dagen da..) meeen husker jeg hadde null sympati for han..hehe.. å ble skikkelig irritert, for jeg dreiv å ropte på han, fordi jeg ville komme meg opp av badkarret..(som jeg ikke følte hjalp meg noe særlig).. men han våknet ikke, uansett hvor høyt jeg sa navnet hannes... til slutt klarte jeg å kaste en vaskeklut i ansiktet hans, å da ble det liv ;) 

 

Husker ikke helt hva som skjedde så.. men vet at jeg hadde veldig vondt... å jeg spurte jordmor om det var mulig å få prøve epidural(som min fastlege hadde anbefalt meg..) .. Men klarer ikke huske eksakt hva jeg fikk til svar.. men tror det var noe med at det var forseint til det... å der tror jeg egentlig de lurte meg litt... bare for at jeg skulle prøve å klare meg uten..hrmf!

 

Anyway, vi var nå flyttet over på et føde-rom eller hva de kaller det... Det var vel egentlig som et vanlig sykehusrom.. vanlig seng osv..  En ting som var litt spesielt, var at vi hadde musikk... å det hadde vi under hele fødselsforløpet.. det syns jeg var litt hyggelig <3 

 

Det var ei jordmor som var sammen med oss, men hun gikk ofte ut.. å ble borte også var hun inne å sjekke til oss innimellom...Litt greit syns jeg...  Jeg hadde veldig mye vondt, riene var som STERKE menssmerter gange 10!...minst...

 

Husker jordmora sa noe sånnt som, nå kan du ta deg en tur på do om du vil, og jeg bare tenkte hell no!da kommer ungen til å dette ut i do... lite visste jeg at det var enda mange timer til hun hadde tenkt seg ut.... :/ ...

 

På et eller annet tidspungt tok jordmora hull på fostervannet... jeg tenkte at det sikkert kom til å gjøre veldig vondt, for hun tok frem noe som lignet på en lang strikkepinne :P.. Men det gjorde det altså ikke...kjennte bare at vannet rente ut.. (jordmora hadde self. lagt noe under meg som hun fjernet rett etterpå ;P).. 

 

Joachim var god støtte for meg, å gjorde alt mulig rart..hehe.. prøvde å massere meg, holdt kald klut på panna min, tror han hold isbitter på ryggen min? .. ja mye rart..hehe.. men tror det var jordmora som ba han om det ;) ... 

 

Husker at Joachim kysset meg på kinnet og jeg sa med sint stemme"ikke muss meg!!!"  Jordmora lurte på hva det var jeg sa.. og sa noe som "du kjenner jo henne best, og forsår bedre va hun sier" han bare.. "jah, ehh nei da det var ingenting.." .. hehe... Men bortsett fra det så hadde jeg ikke noe "utbrudd" som jeg kan huske, tror ikke jeg banntes en eneste gang.. å det er jo ikke så værst med tanke på hvor store smerter jeg hadde...

 

Jeg var skikkelig dårlig, og spydde.. tror rett&slett jeg spydde fordi jeg hadde så vondt :/ ... 

 

Jeg fikk prøve den mye omtalte lystgassen, og ble veldig skuffet... jeg ble skikkelig svimmel og uklar av å puste den inn... så ja det hjalp vel på ett vis at jeg "slappet av" mens jeg var rusa... men det var ikke noe god følelse, følte jeg mistet kontroll og ble bare dårligere... Merket ikke noe til at ting ble morro, som mange andre opplever...Så brukte den ikke mange ganger..

 

Jeg husker jordmora spurte om jeg hadde lyst til å presse, og jeg svarte ja!..Tenkte ja jeg har jo det... fordi jeg vil ha ungen ut... Men kjente aldri trang til å presse... ( så regner med jeg har født uten å ha pressrier?)... Men uansett.. jeg presset og presset, ungen kom aldri ut... Husker jeg så konstant på klokken og satte meg "mål" innen kl da og da skal ungen være ute.. men det skjedde aldri... jeg var så sliten.... Jordmora så hode titte fram uttallige ganger, også smatt det bare tilbake igjen..hehe..hoff... Hun konstanterte at babyen hadde masse hår på hodet... å tror faktisk hun spurte Joachim om han ville komme å se.. å han gjorde det også!! Jeg klarte ikke å reagere, slik at jeg fikk stoppet han, men tror ikke han fikk noen varige skader av det, haha!... 

 

Det som var ufattelig frustrerende var at jordmora sa hele tiden"nå er det bare to press igjen, så er babyen ute..." også "bare press en gang til nå som kommer babyen"... og vet ikke hvor mange ganger hun sa det, men babyen sklei jo bare tilbake igjen :/.. Jeg sa til Joachim og jordmora "jeg klaaaarer ikke mere!!" og jeg mente det oppriktig, og tenkte at om det hadde vært mulig å gi opp, så hadde jeg gitt opp!!... Men de prøvde å oppmuntre meg...

 

Jeg kom til det stadiet hvor jordmora sa at nå må du ikke presse mere... Og det var jo ikke noe problem for meg..siden jeg ikke hadde noe presse trang... 

 

Det kom to studenter inn, og de sto og holdt hvert mitt knee fra hverandre..mens jeg presset for harde livet, og hun jordmora som hadde vært der hele tiden tok i mot?Husker ikke hvordan alt skjedde og i hvilken rekkefølge... Men etter mange mange timer med slit kom hun endelig ut!!! Husker ikke så masse av dette... Husker at det var noen sekunder hun ikke gråt, og jeg ble redd.... men så kom gråten... og hun ble lagt på brystet mitt, og ble helt stille.. bare lå og så rundt seg.... midt oppi alt dette så klippet Joachim navlestrengen... Klarer ikke helt å huske det...men jeg husker at jeg tenkte herreguuud for en lang baby, hvordan har hun hatt plass inni magen min? :)... Jeg skalv så sinnsykt... Hele meg ristet, var sikkert så utmattet... 

 





Og hva som skjedde etter dette er veldig uklart, tror en pleier tok henne med seg, og kanskje tørket henne litt... og veide å målte henne..  Hun var 3680kg og 52cm... 

 

Da morkaken kom ut, så måtte jeg ikke presse noe.. den bare kom av seg selv?! tror jeg... også sydde de meg to sting eller noe.. var vist nesten ikke revnet... kjente ikke at de sydde, og tror faktisk ikke jeg fikk noe bedøvelse heller...Kroppen var sikkert så full av adrenalin... 

 

Når det kommer til smerter ved fødselen så var ikke det i nærheten av så vondt å få henne ut gjennom det trange "området"... (som jeg hadde forestilt meg)... de værste smertene var riene! og det å være i den tilstanden man var i... så dårlig... Tror grunnen til at jeg nesten ikke revnet var at jeg klarte å holde igjen når jeg fikk beskjed om det, også tror jeg det hadde litt å si at hun "stanget" seg vei... altså hun kom ikke i full fart og rett ut liksom :P hehe...

 


Sliten mamma og en perfekt liten baby...


Litt nyskjerrig, men også veldig sliten... hehe..



Ekte kjærlighet <3

 



En nybakt pappa(herregud han ser så ung ut!hehe).. Holder lillepia som hadde litt vondt i magen...

 

Joachim fikk ikke sove på sykehuset, og det syntes jeg var veldig dumt!... hadde hørt så mye om det flotte sykehus hotellet som var som et vanlig hotell hvor vi begge kunne bo, og samtidig ha tilgang til jordmor og pleiere når vi ville... Men det var selvfølgelig fullt! og jeg lå på rom med 4 andre, som hadde babyer som gråt om natten :( .. husker jeg ble trilla inn på en tv-stue en natt, så jeg skulle få sovet litt...

 

Litt bilder fra sykehuset










Hun hadde masse sort hår, og nesten helt sorte øyne... og ganske brun i huden fordi hun hadde pittelitt gulsot...





Vakreste lille skapninen som etterhvert fikk navnet Alexandra Isabella <3 Vi var så utrolig stolte begge to, og er det selvfølgelig enda i dag.... !! :) 

 

    Postet: 30.07.2011     Tid: 18:36    Kategori: Svangerskap-snakk    Kommentarer: 3
Pyntelinje

Tenkte å fortelle litt om hvordan mitt forrige svangerskap var, og "fødsels-historien"...

 

Må bare begynne med å si at jeg sliter med å huske en del ting... litt fordi det er så mange år siden.. å litt fordi det var veldig overvelmende(tenker da mest på fødselen).. men skal gjøre mitt beste... :) 

 

Årstallet er 2005.. måneden er september... Jeg og Joachim hadde vel vært sammen ca et halvt år(denne gangen!)... og så hadde vi gjort det slutt...  Jeg tenkte at det var ikke mye vits å spise p-piller da..(ble veldig kvalm av de også) .. så sluttet på dem.. meeeen, jeg og Joachim fortsatte å gjøre alt som kjærester gjør.. uten å ha den tittelen...  Begge to var fullt klar over at jeg ikke gikk på piller lengre...og viste hva konsekvensene kunne bli... men valgte å kanskje ikke helt tenke på konsekvensene.. som mange andre unge gjør ;)

 

Det tok vel ikke lang tid... en uke, maks to!Jeg kjente at jeg hadde ømme bryster... litt kvalm osv... Tok to graviditets-tester på samme dag... ene viste en strek en helt annen vei en hva den skulle... så den var nok ødelagt... tok en til... som var negativ.. pustet litt ut.. men følte liksom fortsatt at det var noe "i gjerde"... så noen dager etterpå tok jeg en ny test... som var positivt... husker det så godt, at jeg var så sjokkert... samtidig som om jeg på en måte forventet det....jeg så meg i speilet.. var helt rød og varm i ansiktet!! Tenkte bare at jeg måtte komme meg ned til Joachim å fortelle det... gruet meg..men måtte jo bare!... gikk ned til han, husker vi satte med kjøkkenbordet hos han... husker ikke egentlig hva som ble sagt.. men husker at vi lo... for det hele var så absurbt(vet ikke om det er et ord..menmen)... Vi snakket vel mye om det, og husker at Joachim sa at han ønsket ikke å bli pappa, men at han kom til å støtte meg uansett hvilket valg jeg tok...  Det var jo forståelig at han sa det.. da han var bare 19 år.. og vi var ikke kjærester en gang.. Jeg følte at hele avgjørelsen lå på mine skuldre.. 

 

Jeg tror innerst inne at jeg hele tiden visste hva jeg ville, og hva som var det rette for meg.. Men følte at jeg "skyldte" Joachim å iallefall vurdere abort..var jo ikke bare mitt barn... Jeg fortalte det vel til ene søsteren min, som fortalte det til den andre søstera vår, som igjen fortalte det til ene søskenbarnet vårt..hehe.. Begge søstrene mine mente absolutt at jeg burde ta abort.. (og skjønner jo litt deres tankegang siden jeg var lille søsteren som var bare 17... å gravid med en gutt som kanskje var kjent for å være litt "bad-boy"..haha!) Ville vel ikke snakke med de så mye om det, siden jeg ikke akkurat følte noe støtte... Men søskenbarnet mitt som selv ble mamma veldig ung, sa at hun angret aldri på at hun fikk sine barn.. og det var også en tanke som gikk igjen hos meg.. Jeg visste at om jeg tok abort, så ville jeg etterhvert på et eller annet tidspunkt sikkert kunne leve med det... Men det ville vært vondt.. men jeg visste også, at om jeg fikk barnet..så ville jeg aldri se på barnet mitt å tenke at jeg angret på det valget jeg tok....Det var en psykisk tøff avgjørelse.. men visste hva som var rett i hjertet mitt ...

 

Joachim støttet valget mitt, akkurat slik han hadde lovet...  Vi hadde enda ikke turt å fortelle foreldrene våre om det, men var vel ikke mer enn kanskje 2måneder på vei?.. (husker ikke).. så skjedde det noe, klarer ikke å huske helt hva.. tror kanskje jeg hadde vondt i magen... å så var det en jordmor eller en lege som mente at det kunne være noe.. så det burdte bli sjekka.. Jeg måtte dra til Tromsø(12mil fra der vi bodde) på sykehuset.. der fikk jeg beskjed om at det kunne være svangerskap utenfor livmoren, men det var ikke sikkert... vi fikk dra fra sykehuset, med beskjed om at vi måtte holde oss i Tromsø den helgen, fordi det var en viss fare for indreblødninger OM det skulle være svangerskap utenfor livmoren.. Men vi bestemte oss for å kjøre til Skibotn for å hente ting(klær osv.) siden vi skulle være en hel helg.. og samtidig måtte vi fortelle det til foreldrene våre... siden vi plutselig skulle være borte en helg... Shit som jeg gruet meg... Fortalte det til mamma, og hun ble nesten gla.. kunne høre det på stemmen hennes.. (altså fordi jeg var gravid).. så det var veldig godt.. hun fikk i oppgave å vidrebringe beskjeden til pappa, mens jeg pakket tingene mine... Han ble vel ikke akkurat overlykkelig, for å si det slik... hehe... hørte han brummet ettellerannet om hva med skolegangen osv.... anyyyywaaaay, i mens jeg gjorde alt dette var Joachim nede hos sine foreldre og fortalte det til dem...  Så kjørte vi avgårde til Tromsø igjen... Mora til Joachim ringte meg, og sa at jeg måtte bare tenke at vi fikk fere sjanger til å bli foreldre osv.. prøvde å trøste meg... Etter at vi hadde lagt på, ringte legen og sa at hun var sikker på at det var utenfor livmoren, så jeg skulle bare forbrede meg på abort neste dag.. å som jeg gråt og gråt.. hadde jo begynt å glede oss begge to.. Da vi kom til byen sov vi hos tanta og onkelen til Joachim, så dro vi på sykehuset.. husker jeg måtte fjerne alt av smykker/ringer osv.. fikk på meg sykehustrøye... Da legen kom var det en annen som var kommet på vakt... han sa at han ville bare se en gang med innvendig UL, før han skulle ta utskrapning... Etter at han hadde gjort det, sa han at han kunne ikke se at "det" lå utfor livmoren... han kunne heller ikke se om "det" lå inni livmoren, men han ville ikke foreta noe som hels inngrep... Jeg ble helt paff, utrolig lettet samtidig som jeg ble litt sint på den damen som hadde tenkt å gjennomføre aborten på meg!

 

Tiden gikk å alt viste seg at å være helt i skjønneste orden med prinsessa inni magen...

 



Jeg og Joachim ble fort kjærester igjen....

 


Fant denne på en gammel cd-plate..hehe.. tror det var noe jeg lagde til Joachim på den tiden ;) Skikkelig paint-skills..haha!

 

de tre første månedene av svangerslapet spydde jeg så og si heletiden... gikk ned 5 kg.. å ble innlagt på sykehuset for å få næring, heldigvis ga det seg da.. og jeg fikk reise hjem etter en dag... 

 

Eller hadde jeg ikke så mye plager, bekkenløsningen kom på slutten... var veldig følsom å gråt mye... men ellers ok!..Husker det var en del slarving på bygda.. var jo bare 17 og gravid.. å en del folk(ikke voksene folk da..) som mente jeg hadde lurt Joachim... noe som ikke var tilfelle i det heletatt.. husker jeg tok det veldig tungt på den tiden... Men tror nok ikke Joachim ville vært sammen med meg enda 6år etter dette, om han ikke oppriktig ville det ;) Og ikke minst venter enda et barn med meg :P

 

Har ikke så mye bilder fra jeg var gravid, pga at vi ikke hadde digitalt kamer da(omg høres ut som om vi er hundre år..haha)...  Men Joachim hadde faktisk mobil-tlf med kamera... ikke dårlig ;) ...

 


Et bilde som jeg har limt inn i baby boka til Alex...

 

Dette innlegget ble visst veldig mye lengre enn det jeg hadde trodd..hehe.. kanskje ikke så intressant.. men litt morro for meg å mimmre... Tror jeg må utsette fødsels historien til et annet innlegg, ellers blir det jo en hel bok å lese ;) 

 

 

    Postet: 29.07.2011     Tid: 21:20    Kategori: Svangerskap-snakk    Kommentarer: 5
Pyntelinje

Først og fremst må jeg bare si i fra om at jeg har en litt dårlig dag i dag.. så ta det jeg skriver med en klype-salt..hehe

 

Joo.. kropp og sånnt... Som man ofte hører(og kanskje tenker?) er gravide så fine å se på, de "gløder" og strutter med den fine magen sin.. and so on, and so on...

 

GLØD HVOR HENN? Jeg føler ikke det om meg selv.. er ikke helt tilfreds med kroppen min nå om dagene nei!...Føles virkelig ikke ut som min kropp..  Selvføgelig misliker jeg ikke magen min.. det er jo hybeln til lille prinsessa <3 MEN resten.... :/ Når jeg ser meg selv i speilet.. tenker jeg bare HOFF.. Og skjønner ikke egentlig helt at samboer'n syns at jeg er fin...om han synes det i det heletatt..

 

Jeg vet jo at jeg egentlig ikke burde klage, for har jo trossalt sluppet unna strekkmerker hittil, samt ikke gått så veldig mye opp i vekt... Men er livredd for å få hengepupper..å føler at hengerumpa allerede er på plass... celulittene øker i antall..jeg er bleik.. og eier ikke en muskel i kroppen :(

 

Men store grunner til at ting kanskje føles ekstra ille er jo at jeg ikke har trent på 7 måneder nå :(.. Hater facebook statuser hvor folk bare gnir inn hvor mange timer de har brukt på SATS eller hvordan fjelltopper de har vært på, hvor mange situps de har tatt.. osv..  Grunnen til at jeg ikke har trent? Joo.. de tre første månedene av svangerskapet hadde jeg en blod koagel i livmora.. så da fikk jeg ikke lov til å trene.. eller gjøre noe som helst.. men var jo fuckings kvalm i de 4 første mnd, så sånn sett gjorde det liksom ingenting da.. for jeg hadde jo ikke klart å trene uansett... MEN så meldte bekkenløsningen(eller låsningen?) seg... og da var det bare å gi seg over... Helt ærlig, har ikke gått en jævla tur på hele 7 måneder!!!....Om dagene når jeg våkner opp må jeg tenke og vurdere om jeg skal gå å hente post.. vil ryggen klare det?.. og da snakker vi kanskje 7 meter fra huset.. Det er ikke kødd en gang..

 

Åhhh..drømmer om å jogge meg en laaang tur, med musikk i ørene... for så å komme hjem- sliten&svett også ta en goood dusj... eller å gå en god tur i terreng... oppå fjellet...Men for øyeblikket er det bare en drøm :( .. Ikke bare det.. men slippe å bli utslitt fordi man har vasket litt klær..  og føler virkelig at jeg går glipp av så masse ting med Alexandra :( .. Jeg vil så gjerne lære henne å sykkle.. men jeg kan ikke..

 

 

Men når jeg har fått ut lille pinsessa min, så ber jeg til høyere makter om at ryggen skal komme seg litt... så litt etter litt kan jeg trilletur og etterhvert begynne å trene... å ta barna med på turer :) håper så inderlig!!!

 



Samboern min er sikkert fornøyd med at puppene er blitt større.. hehe.. men jeg liker de litt mindre jeg ;) (merk:livredd for at tyngdekraften skal ta dem..).. Det værste med hele greia er jo at sommern 2010 var jeg heller ikke fornøyd med kroppen min... Kanskje det bare er et jente-fenomen?aldri fornøyd liksom... Jaja.. jeg satser på årets sommerkropp 2012;) .. Er jo viktig å sette seg litt høye mål her i livet? hehe..

 

Når all klaginga min er unnagjort så må jeg jo bare si at jeg føler meg selvfølgelig heldig som kan bære fram et barn i kroppen min...!!! er detsverre ikke alle som kan det.. å jeg er evig takknemlig for at jeg har fått sjangsen for andre gang!! For meg er virkelig meninga med livet; barn!

    Postet: 05.07.2011     Tid: 14:28    Kategori: Svangerskap-snakk    Kommentarer: 18
Pyntelinje

Ja har begynt å tenke på det nå.... Kanskje litt tidlig?ikke vet jeg...

 

 

Anyway... Har jo vært gjennom dette en gang før, så vet jo litt hva det innebærer.. Det kan være både positivt og negativt, om dere skjønner hva jeg mener? Jeg føler meg ikke så usikker og utrygg som jeg gjorde første gang.. men samtidig så vet jeg jo hvor vondt det faktisk er..hehe... Tenkte kanskje fortelle "fødselshistorien min" en annen dag(det lille jeg husker av det) 

 

 

Jeg gruer meg og gleder meg litt denne gangen... Selve fødselen gruer jeg meg ikke til, men gruer meg til å være i den tilstanden man er i.. være kvalm og ha vondt å være dårlig.. over lengre tid liksom... Jeg syntes helt klart riene var det som gjorde mest vondt... ikke selveste det å presse ut et barn gjennom en viss plass..hehe.. det er jo helt klart vondt det også.. men ikke like ille som riene... Nå foregikk fødselen i ca 24t fra riene begynte, til Alexandra var ute... så det føltes ut som en halv evighet... MEN nå skal det jo sies at ingen fødsler er like.. så kan jo være noe helt annet denne gangen... jeg håper virkelig at ting går litt raskere den her gangen ;)

 

 

Av en eller annen merkelig grunn så føler jeg liksom at jeg kommer til å føde før tiden denne gange(sist gikk jeg 1uke over).. Men kan jo hende det bare er en ønsketenkning..hehe.. siden jeg gleder meg sånn til å se den lille <3

 

 

Jeg har også tenkt litt på smertelindring... Om fødselsforløpet ikke går skikkelig hurtig unna.. så er jeg veldig åpen for å prøve epidural... Men har jo selvfølgelig ikke bestemt meg for noe på forhand.. Man må jo bare se ann alt..Men brukte kunn litt lystgass sist, og syns ikke det funket i det heletatt.. ble bare svimmel og kvalm... men ikke "rusa/glad" som man har hørt andre bli....

 

 

Ja det var litt om mine fødsels-tanker til nå... Ganske rolig og avslappet i forhold til det hele.. enda... hehe..
 

 


meg da jeg var gravid som 17åring...



    Postet: 03.07.2011     Tid: 23:41    Kategori: Svangerskap-snakk    Kommentarer: 2
Stikkord: fødsel
Pyntelinje

Okei, jeg har en aldri så liten tilståelse å komme med... Jeg tror jeg er blitt litt baby-maniac! Er det lov å skylde på svangerskaps hormoner? Jeg tenker konstant på den lille babyen inni magen.. men hun sparker jo mammaen sin veldig mye, hele dagen..Og den store magen som til tider kan være i veien, er jo en stadig påminnelse om den lille leieboeren inni i kroppen min...<3

 

Men kan ikke huske å noen gang vært så "gal".. hehe.. jeg tuller ikke... konstant tenker jeg på babyen, babyklær, baby-utstyr, den berømte sykehus-baggen, FØDSELEN, Hvordan hun ser ut, hva om ting plutselig begynner å skje?,baby-navn ..og kan sitte i timesvis å se på baby ting på nett, lese gravide-blogger, gravide-forum and so on... Det værste er at jeg tror jeg har drømt om baby og fødsler de tre siste nettene.. Smågal? ja jeg tror der!

 

Nå skal det sies at jeg er fullt sykemeldt og har vært det i lang, lang tid nå... og har god tid til å tenke de tankene.. surrer jo bare hjemme så...

 

Så jeg beklager om bloggen min er blitt helt baby-infisert, er kanskje ikke såå gøy å lese om for alle...skal prøve å ta meg litt sammen:) 

 

ER DET NOEN ANDRE SOM HAR DET PÅ SAMME MÅTE?hehe..eller er det bare jeg som har rabbla helt?mye mulig ;)

 


(bildet er hentet fra weheartit.com)

    Postet: 29.06.2011     Tid: 21:37    Kategori: Svangerskap-snakk    Kommentarer: 2
Pyntelinje

Syns det er litt morro med sånn terminkalkulator-greie :)

Om det er flere gravide der ute som vil prøve..trykk --->her.

 





    Postet: 29.06.2011     Tid: 11:22    Kategori: Svangerskap-snakk    Kommentarer: 2
Pyntelinje

Det er jo et kjent faktum at man trenger en del utstyr når man får baby i hus.. Vi har jo vært gjennom dette en gang før.. og har jo derfor en del ting fra før av.. Derfor er det ekstra greit at det blir ei lillesøster.. tenkte vel ikke så langt den gang man kjøpte ALT i rosa..hehe.. Men spiller jo ingen rolle nå da :) økonomiskt;P! (<-- er det et ord egentlig?)

 

Tenkte bare å lage en liste her inne på bloggen.. mest for min egen del, slik at jeg har litt oversikt over hva vi har, hva vi mangler og evt.hva jeg ikke har tenkt på i det heletatt.. (!)det er der, dere blogg lesere kommer inn i bildet!
 

 

Dette har vi:

* Sprinkel-seng m/alt av tilbehør.

* Baby og sport's vogn (Emmaljunga- Citycross) Men den må hentes i Sverige.

* Vippestol

* Kjøkken og triptrap stol(det trenger vi jo ikke ta fram før senere da..)

* KLÆR!!! Har gått gjennom alle baby-klærne til Alex... men skal vaske de opp etterhvert for å få en fullstendig oversikt over hva vi har av hva.. tror det manglet noe.. men ikke mye!

* Bilstol(den første har vi lånt..og resten har vi etter Alex)

* Brystpumpe (ikke elektrisk..)

 * Stellebord (kommode m/innebygd balje)

* Voxi- pose

* Babybjorn bæresele (men den må letes etter)

 


 

Dette mangler vi:

* vugge m/alt av tilbehør (skal bestille fra purnatur)

* Tykk (trenings)matte..som baby'en kan ligge på.. og Alex kan turne på..samt jeg trene på(etterhvert:P)

* Stelleveske.. men har ikke bestemt meg helt for om jeg har behov for det...

* Ammepute (vurderer å prøve å sy en..)

* Endel små ting som feks: Sutter, nye tuter til tåteflaskene, tisse-laken, strømpebukser, bleier, badeolje, kluter/handduker, smekker osv osv.. KOM GJERNE MED FORSLAG..

* Det man skal ha i sykehus-baggen?(eks. krem til brystvortene og slike rare ting..;P)

 

 

 





 Gjett om jeg gleder meg til denne henger i stua.. å en liiiten lillesøster ligger oppi ..sukk <3

 

    Postet: 10.06.2011     Tid: 10:16    Kategori: Svangerskap-snakk    Kommentarer: 13

Annonser

Instagram

Copyright

hits